Ned i vekt med en enkel diett – er det realistisk?

Hva skjedde? 

Mange har surfet på treningsinnsatsen vi la ned for flere år siden, og har tidligere kunnet spise uten å tenke på verken kalorier eller vekt.

Men plutselig en dag viser vekten for mye, speilbildet har forandret seg og vi er ikke lenger komfortable i egen kropp. Hva skjedde egentlig?

Høye krav i en hektisk hverdag

En hektisk jobb med lange dager, overtid, møter, barn som skal følges opp, hjem og familie, venner som skal pleies.  Jobbreiser og forventninger fra alle kanter er både typiske eksempler på og gode unnskyldninger for at vekten går opp. Vi har rett og slett ikke tid til å ta hensyn til oss selv lenger og kostholdet blir derfor mer tilfeldig og preges av raske løsninger.

Med en allerede fullpakket hverdag er det naturlig å se etter enkle dietter, for at dietten skal være forenelig med nettopp din hverdag. Den kan verken kreve tid eller merarbeid, for tid har du allerede alt for lite av. Men er det egentlig realistisk?

Scenario 

«Dagen starter brått, så du hopper over frokost. Ikke er du sulten så tidlig heller, så du venter med å spise til senere. Lunsjen blir tilfeldig og alt for liten, fordi du nærmest ikke har tid til å spise mellom møter og gjøremål. 

Dagen blir lenger enn forventet, igjen! På vei for å hente barna gnager sulten, et par boller på veien er både nødvendig og fortjent. Det ble faktisk 3, fordi det var 3 for 2 på bensinstasjonen. 

Barna lurer på hva som blir til middag, og dere må stoppe for å handle på veien hjem. Pølser og potetmos passer i dag, ikke spesielt sunt, men det viktigste er tross alt å få i seg mat litt fort. Når kvelden kommer, kommer også suget etter rask energi som etterhvert blir uutholdelig! Kombinasjonen av dagens stress og kveldens blodsukkerfall, gjør det nesten uunngåelig å overspise like etterfulgt av den dårlige samvittigheten». 

Ned i vekt med en enkel diett

Vi tenke ofte at det er matinntaket kombinert med lite eller ingen trening som er hovedårsaken til at vekten går opp, så glemmer vi å tenke over hvorfor vi sluttet å trene eller hvorfor kostholdet ble som det ble. Det er jo livsstilen vår og kravene vi stiller til oss selv.

Samtidig har vi en forventning om at vi kan gå ned i vekt uten at det skal gå på bekostning av noe, slik at vi kan fortsette som før, så lenge dietten vi følger er enkel, eller opplegget bare er bra nok.

Tid til planlegging

Tid har de færreste av oss nok av, likevel er det noen som har tid til både jobb, familie og trening samtidig som de har et sunt kosthold. De er nesten irriterende perfekte, og kan derfor umulig ha så mye å tenke på som oss andre?!

I en allerede hektisk hverdag er det lett å glemme at det å ha en sunn livsstil også innebærer å sette av tid til planlegging. Tid til å handle, tid til å lage mat, tid til å ta de gode valgene. For det tar tid, hvert fall i starten før det blir en ny vane. Det er ikke noe vi har, men noe vi må ta oss tid til fordi det er viktig for oss. Det handler i stor grad om prioriteringer og ikke minst om å sette grenser både for seg selv og andre, selv når det føles ubehagelig.

Kan du ta en samtale med sjefen for å lette arbeidsdagen noe? Forventer han/hun virkelig at du ikke skal kunne sette av tid til å spise i løpet av en arbeidsdag? Må barna være med på absolutt alt alltid? Prioriterer du tid til venninner og vinkvelder istedenfor å legge til rette for morgendagen? Kan du bli flinkere til å sette deg seg først, fremfor å bruke tiden din på alle andre? Kan du bli flinkere til å si nei? Kan du bruke mindre energi på å tenke på hva andre måtte mene om valgene du tar? 

Mange har nok ikke tenkt over hva disse små valgene innebærer på sikt, og på hvilken måte det hindrer oss i å nå målet vårt.

Innflytelse på egen hverdag

I enkelte perioder vil det være vanskelig- eller kanskje til og med umulig å finne mer tid. Da kan det være lurt å vurdere hvorvidt det er bedre å vente med en større endring til et senere tidspunkt, for å ha mulighet til å tilrettelegge hverdagen i forkant. Da slipper vi forhåpentligvis å sitte igjen med følelsen av å ikke strekke til nok en gang.

Som regel har vi mye større innflytelse på vår egen hverdag enn det vi klarer å se, men fordi vi står midt oppi det, er begrensningene det første vi ser.

For har vi ikke tid til å gjøre endringer, sette oss inn i noe nytt å prioritere og sette av tid til planlegging, så har vi heller ikke tid til å gå ned i vekt. I hvert fall ikke på en måte som gir de varige resultatene. For når vi overvurderer hva som skal til og undervurderer vår egen evne til å tilpasse oss noe nytt, blir gapet ofte så stort at man gir opp uten å egentlig ha prøvd.

En livsstilsendring handler om endring

En livsstilsendring handler jo nettopp om at vi gjør en endring i måten vi lever på, det ligger i selve ordet. Da er det ikke nok å alene fokusere på kostholdet eller å presse inn trening i en allerede fullpakket hverdag. For velger vi «the fast life» velger vi også bort mer av den tiden vi kunne hatt for å ta vare på oss selv.